Monsterkokkene koker hai-te

Hai!

Det er Monica her. I dag har jeg hatt en eventyrstund som jeg følte meg fornøyd med og da kan jeg jo like gjerne blogge om dagens formidling.alta bibliotek monsterkokkene lager hai-te

Hai! av Henning Røed

hai

Haier er skremmende, fascinerende – og kule! 

 Inspirasjonen til denne eventyrstunden kom fra den nye fakta-boka i «Løveunge» serien: nemlig «Hai!» av Henning Røed. Og jeg digger haier, la bare det være sagt. Samtidig som jeg digger dem, så finnes det ikke et dyr på denne planeten jeg er mer redd for å komme i nærkontakt med – og sånn har det vært siden barnsben av.

Duunnn dunnn… duuuunnnn duun… duuunnnnnnnn dun dun dun dun dun dun dun dun dun dun dunnnnnnnnnnn dunnnn. Du hører vel musikken inni  hodet ditt? Da hører du musikken fra filmen «Haisommer».

Uansett, tilbake til det jeg skulle skrive om. Jeg regnet med at jeg er ikke var alene om denne fascinasjonen for hai, så når jeg leste denne boka skjønte jeg umiddelbart at denne grøssgleden måtte jeg dele med flere. Og grunnen til at dette ble ekstra gøy, er fordi at det ikke er ofte at jeg har formidlet faktabøker på eventyrstundene våre. I skrivende stund kommer jeg bare på en annen gang og da var det boken «Dyregjetteboka» av Rene Zógrafos.

Monsterkokkene lager hai-te

GBN80031576_1largeJeg startet eventyrstunden med en av mine favorittbøker om haier: Monsterkokkene lager hai-te av Wenche With og Jens Kristensen. Jeg elsker motsetningene mellom den sympatiske og redde hovedpersonen og den ultraslemme og skråsikre haien. Haien er morsom: han kan snakke med skikkelig fæl monsterstemme og når han ler sier han «hai-hai-hai». Et annet  pluss med denne boka er at man kan synge midt i fortellinga – og jeg synger jo gjerne (det er bare ikke så fint å høre på).

Som oppvarming til denne eventyrstunden resirkulerte jeg en gammel ide som man kan lese om her. Jeg laget en felle – og snakket om hva man kunne fange i fella. Når jeg puttet et glass med vann i fella så spurte jeg barna: hva kan man fange med et glass med vann? Og da var det flere som svarte: «en fisk». Og det var jo en anledning til å si at man kunne ikke bare en fange en liten fisk, men en diger fisk – med skarpe tenner for nå, nå hadde vi laget en ekte hai-felle!

Jeg avsluttet eventyrstunden med haifakta fra boka Hai! Jeg leste ikke boka i sin helhet, men plukket ut de sidene som jeg syntes var mest interessant.  Og det som fanget aller mest interesse var at haier trenger hjelp fra småfisker til å rense tennene sine og fakta om de norske haiene!

Syng med den stemmen du har:

 

 

Reklamer

Boktips: skal vi leke en bok

Bilderesultat for skal vi leke en bok

Skal vi leke en bok, språktilegnelse gjennom billedbøker av Ingvild Alfheim og Cecilie D. Fodstad, utgitt av universitetsforlaget, 2014.

Jeg ville bare gjøre en kjapp oppdatering for å tipse om denne boka som Annelene stakk i handa på meg denne uka. Boka er stappende full av konkrete tips til boktitler man kan jobbe med, leke og utforske sammen med barna!

Musikk og sang gjør folk glade

Min største lidenskap i livet er musikk. Høre på musikk, danse til musikk og spede forsøk på å lage musikk. I tykt og tynt har musikken fulgt meg gjennom hele livet. I veldig tidlig alder gikk det i Kiss, Leonard Cohen og Nina Hagen fordi det var den musikken min mor hørte på. Når jeg like før skolealder oppdaget MTV var det puddelrock, Samantha Fox og Madonna for alle pengene. Deretter bragte Ti i skuddet Salt’n pepa, Mc Hammer og rap inn i mitt liv. Så kom det noen mørke tenår som var preget av den sorteste metallen som kunne oppdrives. Når jeg vippet mot tyve gikk det i Deutsche Amerikanische Freundschaft, Depeche Mode, Siouxie and the Banshees, ispedd noe Cypress Hill og Rage against the machine. Når jeg var rundt 25 gikk det mye i obskur rølpe rock. Og da jeg fylte 30 var ørene mine lei fuzz-gitar og jeg begynte å høre mest på hip-hop igjen. All den hip-hopen jeg ikke egentlig oppdaget den gang da Mc Hammer herjet hitlistene. Det var en herlig blanding av conscious, gangster og pop. Nå er jeg snart førti og hip-hopen er ennå en del av mitt daglige liv.  Og ny sjanger i livet er herlige, smittende rytmer levert av dancehall-sjangeren.

bæ bæ lille lamSå okei, dere forstår nå at jeg digger musikk. Til og med mye mer enn jeg digger bøker. Men siden bøker er fint det også så er det ingenting som er bedre for meg enn når jeg kan formidle bøker og samtidig ha en link til musikk. Jeg er dessverre ikke velsignet med sangstemme eller tålmodighet til og faktisk lære meg et instrument så enten synger jeg med den stemmen jeg har eller så tar jeg i bruk youtube eller spotify.

Så da Ingunn Aamodt ga ut boka «Bæ, bæ lille lam» visste jeg umiddelbart at denne måtte jeg synge sammen med barnehagebarn. Som oppvarming til Aamodt sin bok brukte jeg boka «Lammet som ikke kunne si æ». Den har jeg tidligere skrevet om at jeg har gjort i en hip-hop versjon. Deretter sang jeg og barna oss gjennom flere av versjonene av «bæ, bæ lille lam» fra Aamodt sin bok. Avslutningsvis satt jeg på «bæ, bæ lille lam – dance version» av Pudding-tv. Og da var det bare et par barn som ikke greide å sitte i ro lengre og måtte ut på gulvet for å danse samtidig. Gøy!

 

knokkeldans.jpgEn annen bok jeg har blandet med musikk er Bjørn Ousland sin bok «Knokkeldans».

I denne boka forviller en gutt seg inn på kirkegården akkurat i det de døde holder på å våkne opp. Det er særlig et lite beinrangel som ikke vil gi slipp på gutten så gutten trenger en plan. Han finner fram noen stikker og lager musikk på beina til skjelettene.

Denne leste jeg mer eller mindre bare rett fram, men jeg hadde med meg mobiltelefon og boombox så når gutten begynner å spille på skjelettet startet denne youtube-videoen:

 

Jeg regulerte lyden på telefonen mens jeg leste. Når skjelettene var langt unna så var lyden knapt hørbar og når de var helt nært spilte jeg høyere. Si hva du vil om landeplagen «despacito». Jeg tålte fint et gjenlytt – og det gjorde ungene også.

 

Prinsessens rockeband

_9788282380393rockchickGurimeg så fint det er å være formidler! Å kunne leve ut popstjernedrømmen på jobb, og attpåtil få betalt for det:)

Nå var det riktignok ikke pop det handlet om sist eventyrstund, men skikkelig hardcore rock (selv om gitaren ikke akkurat oser rock, heller visesang;).

Jeg hadde kledd meg for anledningen; band t-skjorte, kjetting rundt håndleddet og hår som ville gjort gutta i Mötley Crüe misunnelige. Monica kunne fortelle at idag var det ikke Annelene som kom på eventyrstund, vi hadde fått besøk av en vaskeekte rockestjerne. Hvorpå jeg kom inn, og fremførte en rekke heller tvilsomme gitarsoloer, og headbanget så mye at parykken ramlet av. Og dermed var tonen satt for lesing av Prinsessens rockeband.

Jeg må innrømme at jeg koste meg skikkelig når jeg forberedte denne eventyrstunden. Ja, jeg fikk kle meg ut og rocke litt, men det var også veldig morsomt å jobbe med boka i Google slides. For her er det mye man kan gjøre. Man kan f.eks. legge på gif’er (graphics interchange format), som vi har skrevet om tidligere. Og siden boka (blant annet) handler om en drage som ikke har helt kontroll på flammeutslippet når han blir begeistret, så måtte det selvfølgelig legges til både flammer og røyk. Enkel, men morsom effekt.

Også måtte det jo lyd til. I starten av boka forteller prinsessen om bandet sitt, og om hvilke intstrumenter de spiller. Alle disse bandmedlemmene introdusert jeg med lydeffekter hentet fra youtube. Trollmannen på keyboard, prinsen på bass, skjelettet på maracas og dragen på trommer. Konserten de tilslutt holder, ble det også lagt lyd til. Veldig artig.

Og når det gjelder popstjerne-drømmen, så ble den ihvertfall knust ettertrykkelig denne fredagen. «Det va helt forferdelig!» proklamerte en ung dame etter min gitarsolo.

 

 

 

Et helt år med formidling!

Oj, som tiden flyr og nå er et jaggu meg like før det er jul igjen. Gjennom året loggfører vi hva vi har lest på eventyrstundene våre fordi det kan være en kilde til gjenbruk når man mangler inspirasjon. Jeg tenkte at jeg like så godt kunne dele hele leselista på her på bloggen! Her er alle billedbøkene som har blitt lest av oss for barna som kom på eventyrstund i løpet av 2017! Og her kan man se at det var Kari Stai sine bøker om Neikob og Jakob som fikk både begynne og avslutte året hos oss!

 

Billedbøker 2017:

eventyrstund2017eventyrstund2017,2eventyrstund2017. 3

 

Noe søtt og surt

I dag har jeg hatt det skikkelig gøy og virkelig fælt, alt i løpet av to timer. Det er ikke noe nytt tema på bloggen at barn er det ærligste publikumet som finnes. Og det liker man jo. I hvert fall mesteparten av tiden. Men la oss være ærlige: det finnes stunder hvor man ikke liker det i det hele tatt. Det er nok gjerne de gangene man opplever å bli buet ut. Og i dag har jeg opplevd akkurat det. Og ikke nok med det: jeg har også opplevd det helt motsatte. Med akkurat samme opplegg, bare i to forskjellige grupper. Og jeg skal ikke skrive «tenk så rart» for nå har jeg formidlet til barn såpass lenge at jeg vet at akkurat sånn kan det være og det er neppe siste gang jeg har skal oppleve det heller.

Men det som iallfall er sikkert er at jeg har jobbet i to strake uker med den lille halvtimen som hadde premiere i dag.  Jeg har lenge hatt lyst til å finne på noe som jeg kan skape sammen med barna og en dag fikk jeg en lys ide og fant ut hva jeg ville gjøre. Jeg heiv meg over tastaturet og kontaktet den mest naturlige samarbeidspartner i verden: nemlig bibliotekets samarbeidsbarnehage.

For en stund siden fant jeg siden Fantasifantasten.no drevet av Trude Anette Brendeland. Og jeg kan ikke si annet enn at jeg ble komplett lykkelig i mitt formidlerhjerte av finne dette nettstedet. Her finner man veldig mye inspirasjon, men også helt konkrete tips som man kan bruke til formidling. Det var særlig et eventyr jeg bet meg merke i. Og det var «Dukken i gresset». Det opplegget som hun hadde laget hadde jeg veldig lyst til å gjøre selv. Men..jeg endte med å gjøre noe helt annet, men det gjør jo ingen verdens ting: hadde det ikke vært for Fantasifantasten hadde jeg ikke blitt inspirert til å gjøre noe med «Dukken i gresset». Så takk for det, Trude! =)

Jeg er ikke all verdens til tegner, men jeg liker det så jeg bestemte meg for at jeg og ungene skulle lage nye illustrasjoner til «Dukken i gresset». Det jeg ba om var å få tegninger, helst uten mennesker på. Selv tegnet jeg hovedfigurene som er med i fortellinga. Barna kunne enten tegne hva de ville eller:

  • et slott
  • et vann i skogen
  • et sted i skogen hvor det finnes en stein som er fin å sitte på

Og jeg fikk tegninger. Haugevis. Langt flere slott og vann enn jeg hadde bruk for. Men siden alle måtte få tegningene sine med så måtte jeg bare finne plass til dem (litt mer om det lengre ned).

Sånn så prosessen ut:

et slott

Her er et av bildene av slott jeg fikk fra barnehagen.

  1. Å fargelegge er kjedelige saker. Det er jeg helt enig i så jeg forsto veldig godt at den som hadde tegnet dette ikke hadde orket å lage en bakgrunn til slottet. Men jeg ville ha bakgrunn, men samtidig måtte jeg passe på at den ikke stjal oppmerksomheta til resten av bildet.

 

et slott med bakgrunn

 

2) Jeg klipte ut slottet og la det over et annet bilde som fungerte som bakgrunn.

 

 

 

 

et slott med bakgrunn og figurer

 

3) Jeg klipte ut mine egne figurer (inspirert av fantastiske pudding-tv på youtube og Ivo Caprinos tradisjonelle figurer) og la dem over forrige bilde.

 

 

 

4) Jeg scannet inn tegninga min og la den til google slides. Google slides har flere funksjoner som er morsomme og nyttige. I eksemplet har bildene automatisk overgang til hverandre som gjør at jeg slipper å være nær tastaturet mens jeg forteller. Her er en kort snutt, litt dårlig filmet, som jeg har lagt ut på youtube slik at man kan se hva jeg mener:  snurr film.

Fordi jeg fikk flere bilder enn jeg kunne bruke måtte Askeladden ut på andre stier enn han vanligvis gjør i eventyret.

Feks. måtte han på kino. Han var også innom et museum. Jeg brukte andre bilder som interiør inne hos kongefamilen.

askeladden på kino

Helt til slutt .. 

Dette var et møysommelig arbeid. Jeg har tegnet og klippet meg gjennom to uker. Av og til også mens jeg var i skranken! Men jeg synes det var verdt tiden: jeg fikk prøve noe helt nytt og det føles alltid deilig når man føler at man er ute av autopiloten. Og fortellinga ble i alle fall tatt godt i mot i en av to grupper. Man skulle kanskje tro at det er selvsagt hvilken gruppe som likte det, men da kan det også hende at man tar grundig feil i gjettinga 😀

 

Rasken rydder

 

rasken-rydderog det gjør jeg også!

Det er snart jul, og blant de minst koselige aktivitetene i den forbindelse finner vi julevasken. Ihvertfall er det sånn for meg.

Men ikke alle er som meg, heldigvis. Rasken f.eks. Han liker faktisk å rydde og vaske. Han plukker løv fra trærne og børster dyrene og holder skogen ren og pen. Men… ryddemanien hans går kanskje litt langt… og snart minner det hele om en episode i tv-programmet «Ekstrem rengjøring».rasken

 

 

 

For Rasken går hardt til verks. Han plukker like godt av alt det rotete løvet mens han er igang, og snart skal det bli ennå verre…

Kjempefin bok til eventyrstund. Fine, fargerike illustrasjoner og tekst på rim. Og så passer det selvfølgelig fint å tøyse litt med temaet.

Vasketørkle og diverse rengjøringsartikler ble rekvirert fra bøttekottet, og da Monica var klar til å starte eventyrstunden sto jeg med huet i vaskebøtta og hadde ikke tid til å være med. Det måtte litt roping til fra Monica og barna før jeg klarte å løsrive meg og komme og lese boka.

Noe som er helt motsatt av hvordan det egentlig er med meg og vasking. Lider nemlig av sterk klutenallergi;)

img_1204  img_1200