Her i Alta har vi sagt ja til å være med på Nordisk bibliotekuke: troll i norden. Og jeg, som elsker troll, har et stort problem: jeg er i beit for trollfortellinger! Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal presentere mot slutten av uka. Hvilken bok eller fortelling har du tenkt å bruke under nordisk bibliotekuke? Jeg tar gladelig imot tips i kommentarfeltet!
Her er et knippe av mine favorittroll:
Stallo o
g nordlysets sønn av Ainstein Mikkelsen
Denne boka er en av mine virkelige sukesshistorier på eventyrstund. Barnehagebarna falt pladask for fortellinga, de snakket faktisk om den i ukevis etter endt lesning! Og det er ikke så rart: boka har nydelige bilder og en spennende historie!
Stalloen er virkelig skummel, men heldigvis er han som de aller fleste troll, litt dum. Om man er snarrådig og smart kan man lure ham.
Tambar og eventyrsverdet av Tor Åge B
ringsværd
.. eller nesten hvilken som helst fortelling om Tambar. Jeg elsker måten både Tor Åge Bringsværd og Lisa Aisato (som illustrerer bøkene) fletter inn tradisjonelle eventyrelementer inn i historiene om Tambar.
Denne fortellinga synes jeg er spesielt morsom ettersom vi får oppleve Askeladden i et nytt lys. I denne boka er han nemlig skurken! For hvordan er det egentlig å være troll når sånne Askeladder, Oskefiser og Matti’er løper rundt og er besatt av å ta dem? Det er ikke noe særlig.
Muntlig: om Akebakketrollet
Nå er jeg ganske sikker på at det må finnes en skriftlig fortelling om akebakketrollet, men jeg fant historien på plata til Trond Brænne og Mai Britt Andersen som heter «Troll». Jeg likte historien så godt at jeg gjorde den om til en muntlig fortelling. Slik innledet jeg historien:
Det var mange som var redde for troll før. Og det gjorde de rett i fordi noen troll var jo riktig så grimme.. og fælslige- og utspekulerte.
Om sånne troll var ute og gikk i skogen og plutselig kjente lukten av mennesker så stoppet de opp… og så begynte de å snuse…og om de da bestemte seg for at det faktisk luktet menneske i skogen, så ble de aldeles rasende, og så begynte de å rope: Hva er det jeg lukter i min skog? …lukter det…kristenmannsblod? Og om man hørte det, da var det bare en ting som gjaldt: det var å ta beina fatt og springe så fort man bare kunne. For sånne troll. Det ville man ikke støte på.
En annen ting med trollene, som gjorde de ganske skumle, det var jo at noen av de kunne bli så store! Noen vokste seg store som trær…og noen, sånn som Dovregubben, kunne jo bli store som fjell!
Men det var jo ikke alle som var farlige. Selv om de var store. Jeg har hørt om et troll, som var så diger, som et helt berg. Han var så stor at dere nesten ikke kan tro det. Og han var også gammel! Så gammel at det vokste mose og lav på han og på nesetippen..hadde han faktisk et digert grantre.
En dag var dette trollet ute og gikk. Han hadde akkurat spist middag og var derfor fryktelig trett. Derfor bestemte han seg for å ta en middagslur. Og vet dere, når sånne store og gamle troll, bestemmer seg for å sove – da kan de sove virkelig lenge. I mange år faktisk!
..Og dette trollet. Han lå der så lenge at han snødde ned. Og han lå der så lenge at til slutt trodde folk at han var en akebakke (osv).
Muntlig: Trollmannen Tala
Hentet fra boken «Samiske eventyr og sagn fra Russland». Dette er en fortelling om hva som skjer om barn ikke hører på foreldrene sine. De voksne ber barna om å komme inn på kvelden, men de hører ikke etter. Da fanger Tala dem i den store skinnsekken sin. Hvordan skal de klare å komme løs?
eventyrstunden 